På Gardermoen ligger jernbanens felles ressursbank. Her samles, sorteres og distribueres materiell fra hele landet, fra enorme kabeltromler til kritiske komponenter som holder togtrafikken i gang.
Ved å kvalitetssikre og gjenbruke materiell på ett sted, bidrar sentrallageret til mer effektiv drift, høyere beredskap og redusert miljøbelastning.
Resultatet er mindre svinn, lavere kostnader og mer jernbane for pengene.
– Sentrallageret fungerer som en nasjonal hub for materiell. Vi forsyner både prosjekter og beredskapslagre over hele landet, sier Thore Hoem, leder for sentrallageret, Bane NOR.
Ett lager gir bedre ressursutnyttelse
Tidligere var overskuddsmateriell fra jernbaneprosjekter spredt over hele landet. Det gjorde det vanskelig å få oversikt og utnytte ressursene.
I dag gir sentrallageret og Miljøparken, som er lagringsområdet utendørs, én felles inngang til materiell.
– Det handler ikke alltid om å kjøpe mer, men om å få bedre kontroll på det vi allerede har, sier Hoem, og forteller at når materiell returneres fra prosjekter, blir det registrert, kvalitetssikret og gjort tilgjengelig for nye behov.
– Dermed unngår vi at brukbart utstyr blir liggende, eller i verste fall kastet.
På sentrallageret er flere av de kritiske komponentene for å holde jernbanen i gang hyllevare.
Foto: Anna Langhammer, Bane NORKortere vei fra behov til leveranse
Når kritiske komponenter ligger klare som hyllevare, blir veien fra behov til leveranse kortere. Det bidrar til bedre flyt i prosjektene og styrker materialberedskapen på jernbanen.
– Vi har oversikt fra ende til annen. Det betyr færre hasteleveranser, kortere ventetid og bedre beredskap ute i sporet, sier Hoem.
Sentrallageret sørger også for påfyll til beredskapslagre over hele landet, slik at utstyr er tilgjengelig når uforutsette hendelser oppstår.
Reduserer svinn og transport
Gjennom smartere logistikk kuttes både svinn og unødvendig transport. Et eksempel på det er kabelhåndtering, der lageret kan tilpasse lengder etter behov.
– Hvis en bestiller trenger 500 meter kabel, kan vi kutte det fra en større trommel. Da slipper vi både overskudd hos mottageren og unødvendig produksjon, forklarer Hoem.
Den samme logikken gjelder for alt materiell. Bedre oversikt gir mindre svinn og færre transporter.
Systematisk gjenbruk av materiell bidrar til lavere kostnader og redusert miljøbelastning.
Foto: Anna Langhammer, Bane NORGjenbruk og materialgjenvinning i praksis
En viktig del av sentrallagerets rolle er å forlenge levetiden til utstyr.
Komponenter som ikke lenger produseres, som eldre releer, blir sendt til revisjon og brukt videre der det fortsatt er behov.
– Jernbanen består av både ny og eldre teknologi. Mange av disse delene vi har samlet her er ikke mulig å få kjøpt lenger, men kan fortsatt være nødvendige ved reparasjoner og vedlikehold. Da er det viktig at vi tar vare på det vi har, sier Hoem.
Materialer som ikke kan gjenbrukes, sorteres og gjenvinnes.
– Vi presser også papp for gjenvinning selv. Det gir bedre ressursutnyttelse enn tidligere løsninger, der mye gikk til avfall, sier han.
Mer jernbane for pengene
Bærekraft er en integrert del av driften ved sentrallageret, og preger arbeidshverdagen og omgivelsene her.
– Enkelte av lagerreolene er kjøpt brukt til rundt 10 prosent av nypris. Det gir betydelige besparelser og reduserer klimaavtrykket sammenlignet med å kjøpe nytt utstyr, sier Hoem.
Også lagertrucker kjøpes inn brukt og er hovedsakelig elektriske. I tillegg bidrar solceller på taket med fornybar energi til den daglige driften.
– Gjenbruk er bærekraft i praksis. Jobber vi gjennomført og helhetlig med det, betyr det at vi konsekvent kjøper og kaster mindre og utnytter ressursene fullt ut, sier Hoem.
Både når det kommer til materialhåndteringen og økonomiske resultater gir systematisk gjenbruk store gevinster.
– Med økt gjenbruk snur vi kostnad til verdi. Et veldig tydelig eksempel på det er gjenbruk av kobber, hvor vi har spart mangfoldige hundretusener, sier Hoem.